Nei til nye NATO

Kampanjen Nei til nye NATO

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem
Nei til nye NATO

Kan vi stole på norsk atomvåpenpolitikk?

E-post Skriv ut PDF

Kan vi stole på norsk atomvåpenpolitikk?Kan vi stole på at norsk atomvåpenpolitikk ligger fast når Regjeringen vil kjøpe angrepsfly til 150 milliarder kroner.
Fly som er uegnet til forsvar av Norge.
Fly som er egnet til internasjonal angrepskrig.
Fly som er utstyrt til å bære atomvåpen.
Kan vi stole på at norsk atomvåpenpolitikk ligger fast?
Flyene er så dyre at de går på bekostning av vår felles velferd i framtida.
Hvem forstår fornuften i denne galskapen?

spurte Bitte Vatvedt fra Nei til atomvåpen bl.a. i sin appell på Youngstorget i går. Les hele appellen nedenfor.

Les mer …
 

De sterkeste allierte er ikke alltid våre nærmeste allierte

E-post Skriv ut PDF

De sterkeste allierte er ikke alltid våre nærmeste allierteDet er mye lettere å si nei enn ja. Nei til NATO, nei til EU, nei til jagerfly. Det å si ja til noe er ofte en vanskeligere øvelse, for det er ikke nødvendigvis noe som eksisterer enda. Alternativene må skapes, så også i utenriks- og fredspolitikk.

Tettere samarbeidsforhold og ønske om nordiske allianseforpliktelser er ikke noen ny tanke. I 2009 kom Stoltenbergrapporten som meisla ut 13 hovedpunkter for økt sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid. Med dette som bakteppe, samt utviklingen og det tiltakende behovet for brede og solide satsninger i Nordområdene  vil jeg fremme noen tanker om fremtidig nordisk samarbeid, som vil legge til rette for prioriterte tiltak i utviklingen av en alternativ alliansepolitikk for Norge, skriver Hedda Bryn Langemyr, daglig leder for Norges Fredsråd i dette innlegget.

Sist oppdatert onsdag 25. april 2012 06:25 Les mer …
 

Fra folkeforsvar til krigspolitikk

E-post Skriv ut PDF

Fra folkeforsvar til krigspolitikkHvordan har nordmenns holdninger til krig- og fredsspørsmål endret seg i tiden siden 2. verdenskrig? I etterkrigstida hadde vi langt flere soldater, men vi kriger mer nå. Er aksepten for bruk av militærmakt større nå enn den var før? spør Fredsrådets Hedda Bryn Langemyr i denne artikkelen, som hun har kalt "Fra folkeforsvar til krigspolitikk."

Bil­det av Norge som freds­na­sjon har stått for fall lenge. Og som tid­li­gere nevnt er det ikke slik at gode inten­sjo­ner nød­ven­dig­vis leder til gode hand­lin­ger. Vår mili­tære inn­sats for­rin­ger det huma­ni­tære rom­met i land vi på den ene siden bom­ber og på den andre siden vil hjelpe. Vi eks­por­te­rer våpen over en lav sko, også til regi­mer vi burde holdt oss langt for gode til å sam­ar­beide med. Fon­det for uten­lands­in­ves­te­rin­ger (tid­li­gere pen­sjons­fon­det) inves­te­rer i sel­ska­per som pro­du­se­rer atom­vå­pen. Vi hadde et nærings­sam­ar­beid med Libya som ga Stat­oil en avkast­ning på 3.2 mil­li­ar­der, bare måne­der før vi bom­bet Gad­dafi søn­der og sam­men.  At den norske regje­rin­gen fører en mer aggres­siv våpen– og krigs­po­li­tikk og tje­ner grovt på dette, tren­ger ikke bety at det norske folk må gjøre det samme, skriver hun blant annet nedenfor.

Les mer …
 

FN-charteret forbyr angrepskrig

E-post Skriv ut PDF

FN-charteret forbyr angrepskrigEtter ti år med fullstendig feilslått krigføring i Afghanistan og Irak, har mange trodd og håpet at det ville bli slutt på denne typen intervensjonskriger.

Dessverre viser utviklinga det siste året at forsvaret av FN-chartrets forbud mot angrepskrig må intensiveres. For at ikke hele folkeretts-systemet som ble bygd opp ved opprettelsen av FN skal bryte sammen, skriver Fredsinitiativets Reza Rezaee.

Les hele artikkelen

Sist oppdatert søndag 25. mars 2012 10:18
 

Hva om vi gjennomføret FN-pakten?

E-post Skriv ut PDF

Hva om vi gjennomføret FN-pakten?"Gjennomgående trekk er krenkelse av FN-paktens forbud mot angrepskrig, uvilje mot å prøve fredelige løsninger og brudd på humanitær folkerett. I dag er Norge medansvarlig for full krig i Libya, utløst av militærmaskineriet til et NATO alliert med opposisjonen mot den sittende regjeringen. Angriperne gikk langt ut over mandatet fra Sikkerhetsrådet, selvsagt uten protest fra Sikkerhetsrådet, hvor angriperne hadde makten. Uansett hvem som "vinner", medfører krigen uunngåelig et massedrap på sivile, som stiller Kadaffis påståtte overgrep i skyggen," skriver Gunnar Garbo.

Les mer …
 


Side 1 av 30