Det ligger en spenning under overflaten mellom militært personell og politikere som fra tid til annen dukker opp i mediene. Norske militære i Afghanistan gir stadig oftere uttrykk for at mediene og politikerne ikke skjønner den virkeligheten de befinner seg i. Hvorfor er det slik? spør Rune Ottosen, professor i journalistikk i en artikkel i bladet Pro Patria/Vårt Vern.
Les mer
Nei til nye NATO
Humanitær retorikk, krig og journalistikk
|
||
|
||
|
|
||
| Side 9 av 28 |
I Soria Moria-erklæringen heter det: ”Regjeringen vil arbeide for at NATO-landene skal gå foran når det gjelder bekjempelse av masseødeleggelsesvåpen. [...] NATO må kontinuerlig vurdere sin atomstrategi for å redusere atomvåpnenes rolle i internasjonal politikk.” Nei til atomvåpen mener at dette burde ha blitt konkretisert nærmere i St.meld. nr. 27 - Nedrustningsmeldingen. Endringer i NATOs atomvåpenstrategi er ikke omtalt i meldingen. I stedet hevder man at atomvåpnenes betydning er tonet betydelig ned i NATOs strategiske konsept fra 1999 i forhold til tidligere NATO-konsepter, noe Nei til atomvpåpen ikke er enige i. De savner en klarere redegjørelse for hvilke initiativ Norge vil ta for å oppheve NATOs avhengighet av atomvåpen. 
Norge bruker såkalt "humanitær bistand" som et ledd i sin militære strategi i Afghanistan. For Leger Uten Grenser er det helt uakseptabelt å bli en brikke i regjeringens overordnede plan, skriver Øyunn Holen, lege og styreleder i Leger Uten Grenser i en kronikk i Dagbladet.
Skal vi kjøpe amerikanske eller svenske kampfly? Den diskusjonen fortrenger langt viktigere diskusjoner. Men skaffer vi oss 48 kampfly stappfulle av effektiv drapsteknologi, er faren for at de fleste vil bli brukt til oppdrag ”out of area” langt større enn for at konfrontasjoner over norske farvann vil kreve så mye som 48 kampfly. Hvis fred er målet, hvorfor er det så lett å finne penger til krig? spør Dag Seierstad. Kopirett © 2010 Nei til nye NATO. Alle rettigheter reservert.
Joomla! er fri programvare utgitt under GNU/GPL License.
