I NATOs prosesser med nytt strategisk konsept har Norge reist tre grunnleggende spørsmål:
- nytten av NATOs kjernefysiske avskrekkingsstrategi og om hvordan den virker inn på ikkespredningsarbeidet, førsteslagsstrategien. Dersom Albright-gruppens anbefaling blir lagt til grunn, har Norges synspunkter falt på steingrunn.
- NATO skal konsentrere seg om sine kjerneoppgaver, og ikke out-of-area-aktiviteter i andre deler av verden. Albright-gruppens anbefaling går motsatt vei.
- innføring av sluttbrukererklæring som norm i NATO ved alt våpensalg.
Vi venter at Norge ikke bare protesterer for all verden, men allikevel blir med på ferden. Utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Grete Faremo har medansvar for sluttproduktet og at NATO ikke fortsetter å undergrave FN, skriver Gunnar Garbo, Arild Linneberg, Vigdis Hjorth og Ivar Johansen i en kronikk i Klassekampen i dag.
Nyheter
NATO vil være verdensmakt
|
||
|
||
|
Flere artikler …
|
||
|
|
||
| Side 1 av 28 |
Grunnen til at vi er i Afghanistan har lite eller ingenting med Afghanistan og terrorisme å gjøre. Som mange har påpekt er vi der fordi NATO har fått en global profil som avkrever solidaritet med USA også der hvor vi ellers ikke har den fjerneste interesse av å være.
"Vi har her å gjøre med en forsettlig innsats for å skyve FN til side for en verdensmakt som de vestlige land har hånd om. USA har allerede sikret seg verdensomspennende militær dominans uhemmet av ”papirbestemmelser”. De øvrige NATO-landene har bidratt til tilbakeslaget for en FN-ledet verdensordning ved rundelige militære bidrag til NATO og sulteforing av FN. Sikkerhetsrådet må nå overlate maktbruk til ”koalisjoner av villige”, som allerede kan har satt i gang på egen hånd", skriver Gunnar Garbo, Arild Linneberg, Vigdis Hjorth og meg selv i en artikkel i Dagbladet i samband med at NATOs stratetegiske ekspertgruppe har lagt fram forslag til et nytt strategisk konsept for NATO.
Den sterke vekt FN-pakten legger på at internasjonale konflikter skal løses med fredelige midler, bør medføre at et mandat til maktbruk er klart uttrykt, at FN har ledelsen av operasjonen, at mandatet blir snevert og ikke utvidende fortolket og at det utløper når målet er nådd og våpenhvile vedtatt. Blir fredsavtalen brutt, krever nye inngrep et nytt vedtak i Sikkerhetsrådet og ikke noen alenegang fra stormakter som føler seg kallet til krig.
